Endelig har Lille Mini-Holt meldt sin ankomst.
Det var tungt og slitsomt å gå gravid de siste ukene. At hun kom 12 dager over termin gjorde jo og sitt til at vi ble veldig utålmodige.
Pga litt lite bevegelser de siste dagene i magen, ble fødselen satt i gang med modningspiller. Riene begynte for fullt rundt klokka 21, og klokka 0306 var stjernekikkeren vår født. :)
Ja, for hun gjorde det jo ikke lett for sin mor. Hun valgte den tøffeste veien og kom med panna først. (til opplysning så kommer babyer normalt med bakhodet først og haka bøyd mot brystet - når panna er først er det og den bredeste delen først).
Fikk vite etter fødselen at det ikke var ofte kvinner klarte få ut babyen uten hjelp når den kom som stjernekikker, men jaggu klart jeg det! :)
Men fikk jo forklaringen på hvorfor fødselslegen var tilstede under fødselen.. var vel "redd" de måtte bruke vakum.
Selve fødselen og det å bli satt i gang synes jeg var veldig greit. Men jeg reagerer litt på behandlingen jeg fikk på sykehuset etterpå.
Jeg sa allerde før fødselen at jeg gjerne ville hjem etter fødsel om alt var i orden, fordi jeg ikke klarer slappe av på sykehus - får bl.a. ikke sove...
Jordmor, barnepleier og fødselslege sa at dette var ok - og ikke unormalt.
Vi kom ut av fødestua rundt klokka 06 på morningen, og neste vakt skulle bestille tid hos barnelegen før hjemreisen.
Pappa-Holt ble hentet av den stolte morfaren, og Mamma-Holt og Lille Mini-Holt la seg til for å hvile litt. Fikk vel kanskje duppet av noen få minutter, men det var da heller dårlig (det er jo nå torsdag morgen og jeg har ikke sovet siden jeg sto opp onsdag). Vi kom inn til legen i halv ti tiden, og ble spurt om hun hadde bæsjet og tisset (det er jo elementært, jeg skjønner da det!). Det hadde hun jo da ikke rukket enda, så dette måtte vi vente på.. spurte barnepleieren om hvorfor det var så viktig at hun gjorde sitt på sykehuset - og fikk da til svar at de bare skulle være sikre på at det var åpning.
Ja ja... lettere utslitt kjøper man jo den minste forklaring.
Tilbake på rommet setter jeg meg til å spise sjokolade og beundre Lille Mini-Holt. Ammer litt når hun føler for det, og dupper av under ammingen - begge to forøvrig.
Vi måtte jo uansett vente til Pappa-Holt hadde fått sovet litt og kom inn til oss igjen.
Tiden går noe så ekstremt sakte når man sitter sånn og bare venter.... endelig kom pappa-holt, men da var det hviletid, så han fikk ikke lov å være på rommet... vi ruslet da ut i kantina og satt der et par timer.
Nytt vaktskifte, og de kom og spurte om Lille Mini-Holt hadde gjort fra seg. Nå hadde hun bæsjet, og jeg var sikker på hun tisset mens jeg stelte henne - men det var visst da ikke godt nok....
Hadde jo nå fått tenkt meg om noen timer, og begynte å irritere meg over hvorfor jeg ikke fikk noen bedre begrunnelse på hvorfor denne tissingen var så viktig før vi dro hjem!
For et år siden når Store Mini-Holt ble født, hørte jeg ikke et pip om det! Merkelig.
Begynte og nå å lengte mer og mer hjem. At middagen på sykehuset var fiskepudding gjorde jo ikke saken bedre... :P
Snakket med flere av de som jobbet (går surr i om de er jordmødre eller barnepleiere...) og fler av de sa at de stusset ved legens avgjørelse og støttet vårt ønske om å ville hjem.
Jeg kjente jo nå tårene presse på, irritasjonen stige og en stakkar jordmor fikk høre det fra meg. Håper ikke jeg kjeftet altfor krasst! Jeg blir irritert over at de ikke kunne gi meg et tidspunkt - f.eks. innen klokka 12 i morgen skal hun ha tisset, hvis ikke må du ringe og snakke med oss. Men nei, det var ikke mulig det.
Jeg skjønner jo at de ikke kan overkjøre legens avgjørelse - er jo legen som har siste ordet.
Vakthavende på barsel kom inn til oss, og jeg spurte henne rett ut om dette var et fengsel.. (ja, jeg var nå skikkelig irritert).
Tror hun skjønte godt hva jeg mente, og sa at de kunne jo ikke holde folk på sykehuset med tvang. Så hun skulle ut å ringe opp legen igjen og tale min sak.
Kom mutt tilbake, og sa at legen hadde kontaktet bakvakta si (WHAT!?) og de hadde sammen avgjort at jeg ikke fikk lov av dem å dra før hun hadde tisset - i så tilfelle var det på eget ansvar. (er det ikke det uansett??)
Vi skulle snakke litt frem og tilbake om det.
Klokka 21 på torsdag kvelden (og fortsatt ikke tisset i bleie) bestemte vi oss for å dra hjem - eller, jeg bestemte, med en lettet Pappa-Holt. :P
Jeg gikk ut til vakthavende og snakket med henne igjen.
Hun sa da, at jeg skulle ta med meg en haug bleier med urinindikatorer, og ringe henne på morningen etter.
Fikk mye støtte av henne, og hun kunne ikke se forskjellen på om jeg sov hjemme - og fikk sove godt, og evt kom tilbake i dagen etter, eller var på sykehuset. Det kom uansett ikke til å bli gjort tiltak før utpå dagen neste dag - og når jeg da i tillegg bor en 10-15min kjøretur unna sykehuset, er det jo lite stress egentlig.
Satt og en jordmor på kontoret med mange års erfaring som kom med denne kommentaren;
"hva pokker'n gjør de med hjemmefødsler?! Må de dra INN på sykehuset etter fødselen i påvente av at babyen skal gjøre fra seg!? Nei, har'u hørt!!"
hihihi.
Dette var ord som varmet, og beroliget meg.
De sa og at de trodde at jeg desverre var utsatt for en ung, usikker lege som følger boka litt for nøye og har lite erfaring.
Kunne vel ikke vært mer enig, da legen som undersøkte frøkna, neppe kunne vært mer enn akkurat klekket ut......
Det var SÅ deilig å komme hjem!! Lille Mini-Holt ble roligere også - mye mulig det var pga hun merket moren roet seg også.
Neste dag kunne jeg ringe vakthavende og fortelle at snuppelura hadde tisset masse i løpet av natten.
Det var det hun hadde regnet med, og hun fortalte at de hadde snakket om oss der inne nå ved vaktskifte, og blitt enige om å ta opp saken. De synes ikke noe om behandlingen vi hadde fått, og håpet ved å ta det opp, at det slapp å gjenta seg.
Jeg reagerte mest på at jeg ikke fikk noen begrunnelse annet enn at de skulle vite det var hull, og det kunne jeg da strengt tatt se etter selv - og kunne ikke skjønne det skulle være grunn nok til å holde oss på sykehuset. Det sa vakthavende seg enig i.
Så får vi bare håpe at andre slipper sitte vente en hel dag på å få reise hjem...
